Kaare Klint
Arkitekt, 1888 - 1954
Kaare Klint var arkitekt, møbeldesigner og billedkunstner, og bror til Tage Klint, som i 1943 etablerte lampevirksomheten Le Klint.
Han var elev hos sin far, Grundtvigskirkens arkitekt P.V. Jensen Klint, og arkitekten Carl Petersen, hvor han lærte den danske tradisjonen fra klassisk realisme, som man ser hos blant annet Abildgaard og Bindesbøll. For å kunne lage møbler med de riktige dimensjonene, interesserte Klint seg for menneskekroppens mål og bevegelser. I 1923 ble han ansatt ved Kunstakademiet på Skolen for Møbelkunst, og i 1924 ble han dosent, og i 1944 professor i bygningskunst.
Stor innflytelse på dansk møbeldesign
Gjennom sitt eget møbeldesign og sin undervisning påvirket han en hel generasjon av danske møbeldesignere. Han la vekt på gode materialer og perfekt håndverksmessig bearbeiding. Han hadde derfor et spesielt nært samarbeid med Rud. Rasmussen Snedkeri (nå Carl Hansen & Søn), som fortsatt produserer en lang rekke av hans møbelklassikere.
-
Faaborgstolen fra 1914 -
Kaare Klints fra, Peder Vilhelm -Jensen Klint -
Grundtvigskirken i Københavvn
Faaborg-, Safari- og Kirkestolen
Blant hans mest kjente møbeldesign er: Faaborgstolen eller karmstolen for Faaborg Museum fra 1914, Safaristolen fra 1933 og Kirkestolen med flettet søgrass (fransk flettverk). Denne ble tegnet i 1930 for Bethlehemskirken i København, som som den første danske kirken forsøkte å bruke stolerader i stedet for benker. Alle tre stolene er fortsatt i produksjon den dag i dag.
En allsidig mann
Kaare Klint, som sin far P.V. Jensen Klint, var en allsidig mann som mestret flere skalaer av formgivning, men det var spesielt den mindre skalaen, innredning, som ble hans særpreg. Som nevnt tegnet han allerede i 1913 møbler i samarbeid med Carl Petersen til Kunstmuseet i Faaborg. Her vakte særlig den nyklassiske Faaborgstolen oppmerksomhet.
Fra sykehus til museum
Designmuseum Danmark (tidl. Kunstindustrimuseet) har siden 1926 hatt tilhold i en av Københavns fineste rokokobygninger, det tidligere Kongelige Frederiks Hospital i Bredgade. Bygningen ble opprinnelig oppført i årene 1752–57, men ble i perioden 1920–26 restaurert og innredet for museumsformål av arkitektene Ivar Bentsen og Kaare Klint. Kaare Klint innredet og tegnet alt inventar til museet. I denne perioden underviste, arbeidet og bodde han på museet, og med museet som utgangspunkt ble han lærermester for flere av de mest kjente danske arkitektene og formgiverne på 1900 tallet.
Klint og kirkene
Da faren P.V. Jensen Klint gikk bort i 1930, fortsatte Kaare Klint arbeidet med å ferdigstille Grundtvigs Kirke på Bispebjerg i København. Han brukte 10 år på dette arbeidet, slik at kirken stod helt ferdig i september 1940.
Han ble også arkitekt for Bethlehemskirken i København basert på en tegning som P.V. Jensen Klint hadde laget. Kirken ble oppført i årene 1936–37 og innviet i 1938. Nok en gang ser vi hvordan den kreative Klint-familien samarbeidet om både lamper og arkitektur, og skapergleden må ha ligget i familiens gener, da også Kaare Klints tre sønner gikk den kreative veien og ble arkitekter.
Leder av Skolen for møbelkunst
Kaare Klints betydning som leder av Skolen for Møbelkunst kan knapt overdrives. Her underviste han de kommende generasjonene av møbelarkitekter, hvorav flere ble en del av dansk møbeldesigns internasjonale berømmelse på 1950-tallet. Blant annet Børge Mogensen og Mogens Koch, som ble tilhengere av funksjonalisme i Danmark. Hovedtanken var at man kunne analysere seg frem til den riktige formen, fordi funksjonen i seg selv ville fremme formen. Overflødig ornamentering og dekorasjoner var derfor bannlyst. Særlig Børge Mogensen videreførte Kaare Klints arbeid med typen eller møbelets grunnform i sitt arbeid som leder av FDBs møbelprogram, som hadde som mål å lage møbler for en bred målgruppe til økonomisk overkommelige priser.
Demokratiske møbler vs. trang til perfeksjon
Selv sympatiserte Kaare Klint med tanken om demokratiske møbler, men hans trang til perfeksjon og insistering på høy kvalitet hindret hans eget arbeid som demokratisk tenkende formgiver.
De eksklusive håndsnekrede møblene i kubamahogni har aldri vært ment for den brede befolkningen. Men som Kaare Klints lamper for Le Klint viser, mestret han både det mer beskjedne materialet og det skulpturelle formspråket, da for eksempel Frugtlygten ikke bare funksjonelt skjermer lyset, men gjør det på en nyskapende og estetisk tiltalende måte. Frugtlygten forener på en imponerende måte de tekniske aspektene ved lysavskjerming med de kunstneriske aspektene ved innovativ design.
Klintbrødre deler arbeidsoppgavene
Hvor storbror Tage Klint primært tok seg av å utvikle de tekniske prinsippene bak lampeskjermene, var Kaare Klints styrke det kunstneriske arbeidet med trykksaker, utstillinger og ikke minst lamper og romgeometriske konstruksjoner, som for eksempel hans pendellampe Fruktlygten er et godt eksempel på. Han tegnet også firmaets logo, som ble brukt i det første kataloget fra oktober 1943.
I katalogets forord skrev han:
Sitat
"Når og hvor i verden ideen med å folde plissert papir på tvers av lengderetningen først har oppstått, kan jeg ikke svare på. Her skal det derfor kort berettes om mitt første møte med det lille yndige papirknuten og dens videre utvikling her i landet.
Det må ha vært rundt århundreskiftet, jeg har vel vært 10–12 år gammel. Min far hadde etter brødrene Skovsgaards og Bindesbølls eksempel utført forskjellige keramiske arbeider hos Eifrig i Valby, blant annet et fot til en petroleumslampe, og nå gjaldt det å forme en karakteristisk plissert skjerm som passet til foten. Jeg husker at det var kveld, og at fars venn, skipskaptein Jeppe Hagedorn, som var på besøk, også ble satt i gang med forsøket på å lage en vinkelrett krave på den plisserte skjermen. Kraven skulle holde skjermen på riktig avstand fra lampeglasset og samtidig skjule dets pipemunn. Den kvelden ble løsningen funnet uavhengig av andre resultater, og det var kapteinen som først fant den til glede for hele familien. Senere lærte vi barna kunsten, og jeg husker hvor virtuost min venn arkitekten H.H. Koch behandlet teknikken, slik at det kom frem hele facetterte kuleformer.
Tid etter annen tok vi opp problemet, ja, jeg hadde til og med den dristigheten å bruke plisserte lykter som belysningsenheter i en kirke. Men min bror var den mest energiske, opprinnelig til eget husbehov, men senere som husflid, en kveldshvile, som endte som gaver til venner. Skjermene foldet seg ut som sjøanemoner under hans hånd, teknikken ble utviklet, og han fant ut hvordan han skulle forme skjermkraven slik at skjermen, kun ved sin egen spennstighet, satt fast på en vanlig skjermholder uten stativ.
Gjennom venners venner ble etterspørselen etter de Klintske lampeskjermene så stor, at hans datter Le Klint og dermed tredje generasjon overtok produksjonen. Denne ble nå til en, om enn beskjeden, fabrikkasjon; det ble tatt patent på skjermens feste og laget en intrikat maskin som lettet det manuelle arbeidet.
Gunnar Biilmann Petersen og jeg hjalp til med tegningen av en lampefot, og Mogens Koch, som ledet utvelgelsen og arrangeringen av utstillingen "Dansk Kunsthåndverk" i Stockholm i 1942, ba om å få skjermene med dit og tegnet selv en lykt til opphenging i sølvgangen. På utstillingen i Stockholm og senere i København var interessen for lampeskjermene så stor at min brors datter, Le Klint, våget å åpne et lite utsalg i København.
Denne utviklingen fra en farsarvet bruksform gjennom husflidsarbeid til en kommersiell produksjon er ikke uten tradisjon i dansk næringslivshistorie".
Kaare Klint, oktober 1943 – forord i det første trykte kataloget.
Butikkinnredning til butikken i København
Allerede i 1943 ble det etablert en butikk i hovedstaden, hvor man kunne vise fram og ikke minst selge Le Klint lamper. Butikken ble innredet av Kaare Klint med butikkinnredning i oregonfuru med dører laget av flettverk. Den originale innredningen eksisterer fortsatt og oppbevares på fabrikken i Odense. Veggene i butikken ble tapetsert med Gunnar Biilmann Petersens blomstrete "Rosetapet" i en blå nyanse, som stod i kontrast til de enkle, hvite plisserte lampene. Lampenes oppheng var designet av Mogens Koch. Det var Tage Klints datter Lise Le Charlotte Klint som ble den første lederen av butikken, i en alder av 23 år.
Kaare Klints ”Frugtlygte” (Modell 101, 1944)
Kaare Klint tegnet flere fine lamper for Le Klint, hvor flere av dem i dag spiller en sentral rolle i kolleksjonen. Frugtlykten er en av de mest spennende plisserte lampene fra Le Klint. Selv om den har mange år på baken, er den fortsatt blant de bestselgende lampene.
Lampen fascinerer ved sin forening av håndverk, teknikk og design. Det er nesten vanskelig å forstå at et rektangulært stykke kan foldes til en tredimensjonal kule med en så vakker og komplisert struktur. Lampen trekker linjer helt tilbake til de kinesiske papirlyktene, men er likevel helt sin egen på grunn av bruken av kryssplissering.
Hele opplevelsen betyr noe
Emballasjen til Fruktlykten ble tegnet av Kaare Klint selv og viser at han var bevisst på helhetsopplevelsen av et produkt og selv ville ha kontroll over hele det visuelle uttrykket.
Jens Otto Krag deler pris til Le Klint
Frugtlygten har på mange måter blitt synonym med de fine foldefremstillingene, og allerede i 1948 mottok Le Klint en pris for lampen. Det skjedde på Købestævnet i Fredericia, hvor prisen ble utdelt av den daværende handelsministeren og senere statsministeren Jens Otto Krag.
To posisjoner i én lampe
Kaare Klints "Kiplampe" (Model 306, 1945)
Kaare Klint tegnet ikke bare lampeskjermer, men også hele lamper som Model 306 i messing. Det klassiske varme og glødende "skipsmaterialet", messing, spiller fint sammen med den enkle plisserte lampeskjermen og gir til sammen en lampe som passer godt både i en boliginnredning med lyse danske tremøbler så vel som i en mer polstret, mørk engelsk stil. Finessen med Kiplampen er at den kan vippes, så lyset kan rettes dit hvor man ønsker det. Lampen har en dreie mekanisme, slik at de to forskjellige posisjonene kan låses fast. En funksjonell detalj som ikke var vanlig på lamper på 1940 tallet.
